Morkets Grode - Antestor
Smerte, min kjaerkomne venn
du svikter ei nar alt annet er ikledd bedrag
Lyset, sa ukjent og fjernt
minner om en gammel kjenning
som na fordommer hvert steg
og hver tanke jeg tenker
Her er alt jeg eier
min sorg, min angst, mitt dodsonske
sa ikke kom her og redd meg
jeg vil heller drepes enn a glemme den sorg jeg har
Jeg forakter alt som glimer av hap
og mine oyne har lukket seg for godt
na ser jeg doden sende roser med mitt navn
det varmer godt i en utgratt sjel, det fyller opp mitt savn
Se minnene brenner
se ordene svir
se blemmene skapt av svikende frender
se mitt bryst revet opp av kjaerlighetens logn
Her er alt jeg eier
min sorg, min angst, mitt dodsonske
sa ikke kom her og redd meg
jeg vil heller drepes enn a glemme den sorg jeg har
Smerte, min kjaerkomne venn
du sviktet ei, du har fulgt meg til veis ende
Ser du lyset min gamle kjenning?
det er tid for a ta farvel
men vi sees nok atter igjen
comments
share this page
